- Nyhet
Arendalsuka viste enighet om målet. Nå må vi få gang på gjennomføringen.

Skalering, innovasjon og digitalisering sto høyt på agendaen under Arendalsuka 2026. Det som ofte manglet i debattene, var svar på hvordan løsningene faktisk skal tas i bruk. Det var også den røde tråden i klyngens bidrag gjennom uken. Norge er gode på innovasjon, men for dårlige til å gjøre den om til arbeidsplasser og eksport.

Skrevet av
Therese Oppegaard
Sammen med våre klyngepartnere Oslo Cancer Cluster og The Life Science Cluster, samlet Norway Health Tech politikere, gründere og næringsliv til debatten Norge 2030: Ambisjoner holder ikke.
Norge har sterke forskningsmiljøer, unike helsedata og en voksende helseindustri. Likevel går det for sakte å omsette forskning til arbeidsplasser og bedre helsetjenester. Helsegründerne på scenen beskrev hvordan gode prosjekter stanser mellom pilot og implementering. Ishita Barua utfordret Norge på evnen til å omsette forskning til industri. Hun viste til hvordan amerikanske innovasjonsmiljøer kobler kapital, kompetanse og gjennomføring langt raskere enn vi gjør, og advarte mot at Norge fortsetter å miste både selskaper og talenter til markeder som beveger seg raskere. Hun pekte også på manglende risikovilje som en av de viktigste forklaringene på at forskning og innovasjon i for liten grad blir til industri.
– Når noen kommer med en god idé, må vi respondere på potensialet. Det må inn i ryggmargen, var den klare oppfordringen fra Barua.
Politikerne Tone Trøen (Høyre) og Faranak Barami (Ap) anerkjente at ambisjonene er på plass, men at de sjelden følges godt nok opp lenger ned i systemet. Barami inviterte både gründerne og klyngene til å fortsette dialogen på Stortinget etter Arendalsuka.

Fv. Sveinung Tornås, CEO i Norway Health Tech, Ishita Barua, CEO Engram, Tone Trøen, Stortingsrepresentant (H).
Norge kan miste viktig verdiskapning
Akigai, grunnlagt av kreftlegene Christian Kersten og Marte Cameron, har i femten år jobbet med en behandling mot CRPS, en alvorlig form for nervesmerter som rammer rundt ti prosent av befolkningen. Selskapet står foran en avgjørende fase 3-studie med håp om første pasient i januar 2027.
Selve studien er finansiert. Men skal Akigai bygge organisasjonen som trengs for å kommersialisere behandlingen, anslår Kersten et kapitalbehov på rundt en halv milliard kroner. Kersten mener videre kapital sannsynligvis må hentes fra amerikanske investorer.
– Med kapital følger som regel et krav: at virksomheten flytter dit pengene kommer fra. Det er ingen trussel, det er realiteten, sier Kersten til MedWatch i etterkant av arrangementet.
Han ber ikke om direkte støtte fra norske myndigheter, men om en lånegaranti som kan gjøre det mulig å bygge videre i Norge. Akigai produserer i dag sine tabletter i India, og Kersten sier de gjerne flytter produksjonen hjem dersom rammevilkårene ligger til rette for det.
Her kan du lese artikkelen om Akigai i MedWatch
Pasienten får mer makt, men trenger fortsatt mennesker
Det var stinn brakke, og nærmere 800 fulgte streamen, da Health2B seminaret «Fremtidens helsetjeneste: Når teknologi frigjør pasienten og flytter makt» samlet representanter fra helsetjenesten, pasientorganisasjoner, myndigheter og næringsliv. Tema var hva som skjer når innbyggerne får mer kunnskap og flere digitale verktøy i møte med egen helse.
– Selvhjulpenhet må ikke bety alene, sa LHLs generalsekretær Magne Wang Fredriksen. Digitalisering kan ikke erstatte pasientfellesskap og pårørende, mente han — teknologien må bygges rundt menneskene, ikke i stedet for dem.
Sveinung Tornås brukte en enkel sammenligning for å illustrere hvorfor helsedata må gjøres forståelige, ikke bare tilgjengelige:
– Ingen ville brukt nettbanken hvis alt de fikk se var kontonummeret. Når innbyggerne får bedre innsikt i egen helse, kan de også ta større ansvar selv, og da frigjør vi kapasitet til dem som trenger helsetjenesten mest.
Pasientperspektivet var også tema da Tornås gikk en etappe i Kreftforeningens «Stafett for livet» sammen med generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross. Pasientorganisasjoner, helsetjeneste og næringsliv representerer ulike deler av økosystemet, men interessene er sammenfallende. Skal Norge gå fra ambisjon til gjennomføring, må vi legge vekt bak de samme kravene overfor dem som setter rammebetingelsene.
– Samarbeid som dette er viktig for oss. Sammen kan vi påvirke de som setter rammebetingelsene i større grad enn det vi klarer alene, sier Tornås.

Fullt hus under Health2B sitt arrangement. Foto: Anne Marie Korsberg Stokke
Nå må vi gå fra ambisjon til aksjon
Skalering var et av de mest brukte ordene på helsearrangementene klyngen deltok på under Arendalsuken. Alle snakker om behovet for å skalere gode løsninger. Langt færre er tydelige på hva som faktisk skal til.
1. november leverer Helsereformutvalgt sin rapport, og forventningene er høye. Etter en uke der skalering var et gjennomgangstema, håper vi Helsereformutvalget bruker mindre tid på organisasjonskart og mer tid på hvordan teknologi og bedre samhandling kan gjøre det mulig å hjelpe flere pasienter med de ressursene vi har.
– Arendalsuka viser nok en gang at Norge ikke mangler ambisjoner. Nå trenger vi konkrete grep som realiserer dem, avslutter Tornås.
Her kan du se opptak fra våre arrangementer under Arendalsuka 2026:
- Fremtidens helsetjeneste: Når teknologi frigjør pasienten og flytter makt https://www.youtube.com/watch?v=l-fWIZrURBk&t=2155s
- Norge 2030: Ambisjoner holder ikke https://www.youtube.com/watch?v=bDmy6q6Bd-U&t=1474s
- Hvordan ruste opp og operasjonalisere innovasjonsoppdraget? Opptak kommer







