Et defensivt budsjett i en offensiv tid

Den «norske Draghi rapporten» (Norsk konkurransekraft – Veien til vekst) advarer om at Europa — og Norge — taper terreng på teknologi, innovasjon og strategisk industribygging. Rapporten etterlyser en mer aktiv næringspolitikk der investeringer i helse, digitalisering og forskning sees som grunnleggende for beredskap og verdiskaping. I lys av dette fremstår statsbudsjettet 2026 defensivt. Mens EU og våre nordiske naboland mobiliserer kapital og industripartnerskap for å bygge konkurransekraft, reduserer Norge i praksis sine virkemidler for innovasjon og næringsutvikling. For Norway Health Tech bekrefter dette en stor utfordring for norsk helsenæring: Vi mangler ikke på ambisjoner, men investeringsevne.

Verktøykasse uten pengesekk

Regjeringen følger opp Gründermeldingen med konkrete strukturtiltak, men ingen økte bevilgninger.

Pilotprosjekter fra 2023 og 2024 gjøres permanente – som det nye Oppstartstilskudd 3 og mentorordninger for skalering og kapitalstrategi. Innovasjon Norge får også en utvidet definisjon av «gründerbedrift», som nå omfatter selskaper opptil fem år gamle. Det gir vekstselskaper litt lengre horisont for støtte, men det kommer ingen nye kapitalfond eller matchingordninger. Regjeringen legger til grunn at privat kapital skal ta en større rolle, mens staten bidrar med struktur og risikoavlastning. Samtidig varsler budsjettet en innstramming i Innovasjon Norges rammer, med 160 millioner kroner i reduserte bevilgninger. Dette innebærer kutt i de generelle tilskuddsordningene, lavere aktivitetsnivå og et tydelig signal om at selskapet må effektivisere og stramme inn driften.

For gründere og vekstselskaper blir det færre midler å søke på, og en spissere prioritering fra regjeringen – særlig innen grønn omstilling, digitalisering og internasjonalisering. For helsenæringen betyr dette at konkurransen om midler blir tøffere, og at bedrifter som vil vokse i større grad må orientere seg mot internasjonale kapitalkilder og EU-programmer som EIC Accelerator og InvestEU – et område der Norway Health Tech allerede bistår sine medlemmer med rådgivning og posisjonering.

«Vi ser at det er gode initiativer mot profesjonalisering og struktur i det norske virkemiddelapparatet – det er positivt. Men vi savner flere konkrete tiltak som hjelper selskaper i helsenæringen med å vokse raskere og tiltrekke seg investorer i en krevende kapitalmarkedssituasjon,» sier Lena Nymo Helli, CEO i Norway Health Tech.

Helsenæringen gis ambisjoner uten reelt løft

Selv om helse pekes ut som et samfunnskritisk område, gjenspeiles det ikke i budsjettallene: Ingen nye midler til helseteknologiordningen, ingen økte investeringer i helseforetakene og ingen satsing på norsk legemiddelutvikling.

I forkant av budsjettfremleggelsen løftet bransjeaktører som Melanor frem et forslag om at deler av Nansen-midlene, som er øremerket støtte og gjenoppbygging i Ukraina, burde kunne benyttes til å styrke norsk helseindustri – med et anslag på inntil 70 millioner kroner til kompetansebedrifter som utvikler og leverer medisinsk utstyr. Forslaget ble ikke tatt inn i budsjettet, men understøtter et økende behov for målrettede investeringer som kobler helseberedskap, industri og internasjonalt samarbeid.

«Vår bekymring er at manglende investeringsvilje kan svekke både beredskap og konkurransekraft,» sier Helli.

En fersk rapport fra Riksrevisjonen underbygger denne bekymringen. Den viser at norske sykehus i liten grad tar i bruk eksisterende teknologi for å flytte tjenester nærmere pasientene, til tross for at både løsninger og gevinstanalyser finnes. Digital hjemmeoppfølging og samhandling mellom sykehus og kommuner brukes for lite, og Riksrevisjonen beskriver situasjonen som «ikke tilfredsstillende». Barrierene handler ikke om teknologi, men om finansiering, organisering og vilje til å endre praksis.

Rapporten peker dermed på det samme gapet som statsbudsjettet etterlater: politiske ambisjoner om teknologi og samhandling, uten økonomiske virkemidler som gjør det mulig å realisere dem.

I statsbudsjettet omtales helse først og fremst som en tjeneste og et velferdsområde – ikke som en næring med vekst- og eksportpotensial. Manglende investeringer i forskning og digital infrastruktur gjør at Norge risikerer å havne bak EU, der store satsinger nå rettes mot bioteknologi, data og helseberedskap.

«Vi savner en mer offensiv satsing som matcher behovene i næringen. Innovasjon og teknologi må i mye større grad ses som en investering i samfunnets bærekraft, ikke bare som en kostnad,» legger Helli til.

Manglende løft for testinfrastruktur

For klynger og innovasjonsmiljøer gir budsjettet for 2026 kun mulighet til å beholde status quo — ikke satse.

En nasjonal helsekatapult har vært et prioritert ønske fra klyngene (Norway Health Tech, Oslo Cancer Cluster og The Life Science Cluster) og et samlet økosystem gjennom mange år, men heller ikke i årets budsjett er det satt av midler til å realisere en slik satsing. Norsk katapult videreføres på dagens nivå, og bevilgningen gir ikke handlingsrom til å etablere nye katapultsentre.

Ifølge Helli vil en helsekatapult kunne gi norske bedrifter innen helse- og livsvitenskap tilgang til kritisk testinfrastruktur, regulatorisk veiledning og raskere vei fra idé til marked – på linje med ordninger som allerede finnes for maritim, industriell og digital teknologi.

"Uten dette mener vi økosystemet mangler et sentralt bindeledd mellom forskning, utvikling og kommersialisering", legger hun til.

Klyngenes rolle under press

Stabil finansiering er avgjørende for å holde tempoet oppe i klyngene. Når den offentlige støtten uteblir, presses organisasjonene til å prioritere kortsiktige prosjekter framfor langsiktig utvikling. Da reduseres klyngenes evne til å samle aktører og drive fram nye innovasjonsprosjekter på tvers av bedrifter, forskning og offentlig sektor.

"Uten midler til forutsigbar drift og ressurser til videreutvikling, trues klyngens rolle som katalysator i helseteknologiøkosystemet", sier Helli. "Som moden klynge i en viktig vekstnæring for Norge, vil en stabil grunnfinansiering gi oss nødvendig spillerom til å bidra med verdi og forutsigbarhet til helsenæringen over tid".

Statsbudsjettet 2026 gir forutsigbarhet, men lite ny energi. Regjeringen velger å bygge systemer og struktur fremfor å tilføre ny kapital. Det kan styrke koordineringen, men gir liten umiddelbar effekt for selskaper som ønsker å vokse i et krevende internasjonalt marked.

"Sånn sett speiler budsjettet et større europeisk problem: Vi vet hvor vi skal, men ikke hvordan vi skal finansiere veien dit", legger Helli til avslutningsvis. "Vi i Norway Health Tech skal uansett fortsette å bygge broer mellom helsetjenesten, næringslivet og forskningen. Men dersom Norge virkelig skal lykkes med å bygge en bærekraftig helsenæring, må investeringene følge ambisjonene».