Politisk innspillsmøte om KI i helsetjenesten

📸 Helse- og omsorgsdepartementet

KI må tas i bruk på en trygg og effektiv og måte

Tung og Vestre åpnet møtet med et tydelig budskap: Kunstig intelligens er ikke lenger et framtidsscenario – det er et nødvendig virkemiddel for å avlaste helsepersonell, forbedre pasientbehandlingen og sikre bærekraft i en presset helsetjeneste. Samtidig understreket de at dette krever et tettere og mer forutsigbart samarbeid mellom helsetjenesten og næringslivet.

Ny teknologi kan forenkle arbeidsdagen, redusere dokumentasjonsbyrden og gi bedre kvalitet for pasientene.

– Vi forventer at helsesektoren tar i bruk KI på en trygg og effektiv måte, sa Tung. Hun la til at en moderne og bærekraftig helsetjeneste forutsetter at næringslivet involveres aktivt, og at helsetjenesten må være en god samarbeidspartner for innovasjonsmiljøene.

Vestre pekte på regjeringens ambisjon om å bruke mer av de regionale helseforetakenes årlige 3 milliarder kroner til IKT og medisinsk teknisk utstyr på tidsbesparende teknologi allerede fra neste år. Tale-til-tekst-løsninger løftes frem som et av de første områdene som skal breddes ut nasjonalt. Han fremhevet også at for å nå de helsepolitiske målene må det utvikles et tettere samarbeid mellom næringsaktører og helsetjenesten – og at sykehusene i større grad må ta i bruk gode løsninger som finnes i markedet.

Norsk arbeidsliv tar i bruk KI raskt – og helse ligger langt fremme

Nye tall fra Microsoft viser at Norge nå er tredje best i verden på KI-bruk i arbeidslivet – 45 prosent av norske arbeidstakere bruker KI i jobben sin. Helse trekkes spesielt frem som et område der Norge står sterkt, og hvor tempoet vil øke videre i årene som kommer.

Statsrådene understreket at innsatsen for å styrke hjemmemarkedet og legge til rette for eksport er helt sentral for å realisere potensialet. I oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene for 2025 er det derfor lagt inn et nytt hovedmål om kunnskapsbaserte og bærekraftige tjenester gjennom forskning, innovasjon og næringslivssamarbeid. Her forventer regjeringen at sykehusene både kjenner til – og tar i bruk – gode løsninger som allerede finnes i markedet, særlig når dette er mer effektivt enn å utvikle egne alternativer.

Sykehusene har dermed en tydelig rolle som test- og utprøvingsarena, utviklingspartner og markedsaktør i helsenæringen. Dette skal bidra til at norske selskaper får et sterkt hjemmemarked å vokse i, som igjen er avgjørende for eksport.

Regjeringen løftet også frem Helseteknologiordningen som et viktig virkemiddel for å skape stabile rammebetingelser for både bestillere og leverandører av helseteknologi. Ordningen er i år utvidet med en samlet oversikt over nasjonale krav til helseteknologi – og hvilke leverandører som oppfyller disse kravene. Dette gir økt forutsigbarhet i markedet og gjør det enklere for offentlige aktører å ta i bruk sikre og kvalitetssikrede løsninger.

Felles utfordringer – og tydelige forslag til endringer

Leverandørene presenterte sine løsninger og ga regjeringen klare innspill på hva som må på plass for å lykkes med trygg og effektiv skalering av KI i helsetjenesten. Innspillene viser et tydelig mønster:

Et samlet næringsliv pekte på at innkjøpssystemet er den største barrieren for å ta i bruk KI i praksis. Dagens prosesser beskrives som tunge, fragmenterte og lite tilpasset teknologi som utvikler seg raskt. Resultatet er at løsninger som kunne gitt store gevinster i helsetjenesten, ofte stopper opp før implementering – og flere norske selskaper ser seg derfor nødt til å gå til utenlandske markeder for å skalere.

Leverandørene etterlyste tydeligere mandat, budsjett og anledning for foretakene til å ta i bruk KI, samt bedre tilgang til helsedata og en nasjonal helsedatastrategi. De understreket også at markedet må forvaltes slik at nye aktører faktisk får konkurrere, og at store aktører ikke må få definere rammer som i praksis stenger mindre selskaper ute. Et sterkt og forutsigbart hjemmemarked ble løftet frem som en forutsetning for eksport – norske løsninger må tas i bruk hjemme før de kan vokse internasjonalt.

I tillegg etterlyste leverandørene likeverdige regulatoriske vurderinger, uavhengig av selskapets størrelse, samt økonomiske insentiver for implementering, datadeling og skalering.

Norway Health Tech modererte innspillsrunden med leverandørene.

📸Helse- og omsorgsdepartementet

Nå må vi gå fra ambisjon til adopsjon

Mot slutten av møtet understreket begge statsrådene at de tar med seg innspillene inn i arbeidet med nasjonale planer, oppdragsbrev og digitaliseringspolitikken.

Vestre pekte på tre gjennomgående temaer han tok med seg fra leverandørene: tydelige mål, ressurser som følger ambisjonene – og systematisk måling av effekt.

– Følg med på oppdragsbrevene til sykehusene i januar», sa han, og lovet også å løfte innspillene videre i dialog med kommunalministeren. Han var særlig opptatt av kompetansen på offentlige innkjøp som en nøkkelfaktor for å lykkes.

Tung trakk på sin side frem at kommunene viser stor vilje til endring og samarbeid, og at Norge må bygge en kultur som tåler å prøve og feile. Hun gjentok ambisjonen om at Norge skal bli verdens mest digitaliserte land

– Vi er nødt til å lykkes – nå må vi gå fra ambisjon til adopsjon.