Nyhet

Helsenæringen møtte politikere: ber om tydeligere retning og smartere virkemidler

Stortingspolitikere møtte helsenæringen hos Norway Health tech

Hvordan kan Norge få teknologi, nye behandlingsmetoder og ny medisin raskere ut i markedet og fram til pasientene? Det var hovedspørsmålet da representanter fra Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget møtte aktører fra helsenæringen til omvisning og rundebord i Forskningsparken. Bak møtet sto Norway Health Tech, Oslo Cancer Cluster og The Life Science Cluster. Politikerne besøkte tre selskaper – Artbio, Sensio og Authera – før diskusjonen fortsatte rundt bordet med fagmiljøer fra både sykehus og kommune.

Skrevet av

Therese Oppegaard

Et helhetlig helsevesen krever helhetlig tenkning

Diskusjonen startet med et tydelig situasjonsbilde fra Oslo universitetssykehus, som beskrev hvordan demens og kreftoverlevelse nå er de pasientgruppene som vokser raskest. Særlig demens skaper et økende press på tjenestene. – Hvis kommunene brister, da får vi en flom i akuttmottaket, sa Christian Skattum, leder for innovasjonsavdelingen ved OUS. Han understreket at utfordringene ikke kan løses sektor for sektor, men må sees i sammenheng: – Tiltak i én del av verdikjeden får stor effekt i hele systemet. Vi må tenke totaløkonomi.

Dette ble fulgt opp av Lillestrøm kommune, som beskrev et tydelig gap mellom ambisjonene om mer forskning og innovasjon i kommunesektoren og de faktiske rammene de opererer innenfor. – Hvis vi skal bli bedre på forskning, må vi være med i prosessen – ikke bare bli forsket på, sa Bjørg Torill Madsen, direktør for Helse og Mestring. Hun pekte også på at dagens ordninger ikke står i forhold til behovene: – De ordningene vi har tilgang til i dag er for små til at vi får full effekt. Vi trenger midler som gjør det mulig å gjennomføre større løft.

Bedriftene ga et samstemt bilde av at kompetansen er sterk, men at strukturelle forhold bremser utviklingen. Artbio fortalte at det i dag ikke finnes produksjonskapasitet for radiofarmasi i Norge, noe som gjør det vanskelig for små selskaper å produsere og teste nye legemidler nasjonalt. Sensio trakk frem erfaringene fra to SFI-søknader (Senter for Forskningsdrevet Innovasjon) på demens – begge avvist – og pekte på at tematikken ofte ikke anses som «sexy nok» til å vinne frem i store forskningsutlysninger. Authera påpekte at selv om Norge investerer tungt i forskning, er veien til kommersialisering for krevende: – Vi må sørge for at forskning faktisk fører til verdiskaping. I dag møter gründere fra forskningsmiljøer omfattende IP-forhandlinger før de i det hele tatt får etablert selskapet, og små selskaper vurderes ofte på linje med store industrikonsern i søknader til virkemiddelapparatet. Ketil Widerberg fra Oslo Cancer Cluster advarte samtidig om at Norge er i ferd med å havne bakpå innen kunstig intelligens: – Vi mister terreng innen KI, og Norge risikerer å bli en ren innkjøper. Han etterlyste målrettede virkemidler som kan hjelpe selskaper ut i verden.

Politikere møtte helsenæringen og Authera i Forskningsparken

Det var gode diskusjoner underveis i besøksrunden til bedriftene. Her hos Authera sin lab i ShareLab.

Fra enkeltprosjekter til systemendring

Politikerne etterlyste konkrete forslag fra deltakerne: Hva skal faktisk til for å bygge en sterk norsk helsenæring? I samtalen ble det trukket frem behov for bedre insentiver for kommersialisering, mer treffsikre virkemidler for tidligfasebedrifter og sterkere internasjonale nettverk for små selskaper. Flere pekte også på at koblingen mellom kommuner, sykehus, akademia og industri må styrkes dersom gode løsninger skal nå pasientene raskere.

KrFs Ida Lindtveit Røse understreket at teknologi bare fungerer når organisasjonen rundt er rigget for å ta den i bruk. – Vi er helt avhengige av teknologi som sparer ansatte – men ikke gir dem flere utfordringer, sa hun, og fortsatte: – Samtidig er vi for dårlige på endringsledelse, og derfor får vi heller ikke ut gevinstene av teknologiinvesteringene.

Rundebord i Health2B etter bedriftspresentasjonene.

Mot slutten av møtet var det bred enighet om at utfordringene ikke handler om enkeltprosjekter, men om strukturer. Bedriftene beskrev hvordan lovende innovasjoner ofte stanser lenge før de når pasienten – blant annet på grunn av manglende infrastruktur for testing og produksjon, krevende IP-prosesser og lite koordinert støtte i tidlig fase. Det ble etterlyst en tydeligere nasjonal retning og virkemidler som senker terskelen for å komme i gang og sette fart både i offentlig og privat sektor.

Klyngelederne avsluttet med å understreke at tett dialog mellom myndigheter og næringen er avgjørende for å drive utviklingen videre – og at de står klare for videre samarbeid med politisk ledelse. Slik bidrar møteplassene til å løfte fram gode løsninger på de utfordringene både helsetjenesten og næringslivet står overfor.