- Suksesshistorie
- Test og validering
Ny rapport fra NetNordic Care: Slik må fremtidens responstjeneste bygges
Når kommunene får flere hjemmeboende med komplekse behov og alarmvolumet fortsetter å øke, blir robuste responstjenester stadig viktigere. En ny mulighetsstudie gjennomført av Smart Care Lab, NetNordic Care og Værnes Respons viser hvordan dagens modell skaper unødvendig risiko – og hvilke grep som må til for å sikre trygghet, kvalitet og beredskap i årene som kommer.
Skrevet av
Therese Oppegaard
Studien er basert på erfaringer fra Namsos, Orkdal og Stjørdal, samt Værnes Respons som håndterer varsler for 19 kommuner. Allerede nå rapporterer 60 prosent av ansatte i Namsos færre unødvendige besøk etter innføringen av felles responssenter.
Fragmenterte varslingskjeder gir økt risiko
Rapporten identifiserer tre hovedutfordringer: fragmenterte varslingskjeder, manglende prioritering av alarmer og fravær av et helhetlig fagmiljø for mottak og sortering. Mange hjemmetjenester mottar både tekniske og helserelaterte varsler direkte, noe som fører til feilsortering og tidsbruk som kunne vært unngått med en kompetent førstelinje. Samtidig får responstjenesten en stadig større rolle i både beredskapshåndtering og støtte for hjemmeboende med færre fysiske besøk.
Smart Care Lab har ledet innsiktsarbeidet som uavhengig tredjepart, med ansvar for å sikre nøytralitet i metode, datainnhenting og analyse.
– Da vi gikk inn i dette prosjektet, var det viktig for oss å være en nøytral part som kunne hente inn ærlige erfaringer fra kommunene. Vår rolle har vært å komme tett på hverdagen deres, og dokumentere både utfordringer og gevinster slik de faktisk oppleves – ikke slik vi antar at de er, sier Karoline Blikra Mokleiv, prosjektleder i Smart Care Lab.
Et faglig responssenter gir dokumenterte gevinster
Kommunene som deltok peker på tydelige gevinster av å samle responstjenestene: bedre faglige vurderinger, raskere sortering av alarmer og mer effektiv bruk av hjemmetjenestens tid. I tillegg trekker både ansatte og ledere frem at responssenteret styrker kommunens beredskap, blant annet ved strømbrudd eller hendelser som rammer flere tjenestemottakere samtidig. De uttrykker også ønsker for fremtiden: én samlet brukerflate, integrasjon av flere typer teknologi og bedre beslutningsstøtte basert på data.
For NetNordic Care har samarbeidet vært en mulighet til å få uavhengig innsikt i hvordan deres responssenterløsning fungerer i praksis – og hvilke behov kommunene ser fremover.
– Vi ønsket denne studien fordi kommunene står midt i et skifte der responssenteret blir selve navet i trygghetsteknologien. For oss har det vært avgjørende å dokumentere hva som gir gevinst i praksis, og ikke bare på papiret, sier Ina M. Brentebråten-Gulbrandsen, salgsdirektør i NetNordic Care.
– Innsikten fra Smart Care Lab påvirker direkte hvordan vi utvikler våre løsninger videre sammen med responssentrene: Mer proaktivt, mer datadrevet og med enda sterkere forankring i kommunenes virkelighet.
Gir retning for utvikling – og trygghet i implementering
Prosjektet viser at responstjenester ikke lenger kan forstås som tekniske mottakssentre, men som helhetlige fagmiljøer som må støtte både ansatte og hjemmeboende. Et godt datagrunnlag, tydelig prioriteringsstøtte og en proaktiv tilnærming trekkes frem som viktige forutsetninger når kommunene skal håndtere økt press og mer avansert teknologi. For både leverandører og offentlige aktører vil innsiktsarbeid som dette være avgjørende for å redusere risiko, sikre kvalitet og ta gode beslutninger før implementering og skalering.
Samarbeidet mellom NetNordic Care og Smart Care Lab illustrerer hvordan uavhengig innsikt kan gi mer treffsikre løsninger og bedre tjenester for brukerne.
– Denne typen innsikts- og testprosjekter gir et langt bedre beslutningsgrunnlag før man skalerer. Det handler om å redusere risiko, bygge felles forståelse og sikre at løsningene faktisk støtter både ansatte og brukere i en presset hverdag, avslutter Mokleiv.
