- Suksesshistorie
Fra myke plastdukker til kunstig intelligens

I over 80 år har Laerdal Medical utviklet løsninger som har bidratt til å redde millioner av liv. Nå beveger selskapet seg inn i en ny æra – der data, kunstig intelligens i kombinasjon med plastdukker står i sentrum for fremtidens læring og pasientsikkerhet.

Skrevet av
Therese Oppegaard
Da Laerdal Medical lanserte Resusci Anne på 1960-tallet, revolusjonerte de treningen i hjerte- og lungeredning. For første gang kunne helsepersonell og frivillige organisasjoner trene systematisk på livredning – noe som bidro til å gjøre HLR til en livreddende metode verden over. Dukken ble raskt et globalt ikon, brukt av millioner av mennesker i mer enn 120 land.
Denne suksessen gjorde Laerdal til en pioner innen medisinsk simulering, og etablerte selskapet i Stavanger som en global aktør. Fra å være et lite norsk selskap med plastleker som spesialitet, ble Laerdal på få år en internasjonal leverandør av livredningsutstyr og treningsløsninger.
Men der plasten en gang var selve innovasjonen, er den i dag først og fremst et verktøy for avansert teknologi.
– I dag ser vi på de fysiske treningsdukkene som en kanal for å oppnå noe større: bedre læringsutbytte, mer presis kompetansebygging og i siste instans flere reddede liv, sier Inger Johanne Stenberg, Head of Media Relations and Public Affairs i Laerdal.

Laerdal Medical har en egen fabrikk på Forus, Stavanger, hvor det produseres smarte treningsdukker i stor skala. Foto: Laerdal Medical
Teknologi satt i system
Mens mange forbinder Laerdal som en klassisk helseutstyrsleverandør, er de nå i ferd med å reposisjonere seg som et teknologiselskap i verdensklasse. AI, VR og digitale plattformer er i dag like viktige som selve dukkene som startet eventyret. Men der mange teknologiselskaper utvikler enkeltstående løsninger, har Laerdal alltid hatt fokus på helheten.
- Laerdal har et ambisiøst mål om å hjelpe til med å redde en million flere liv, hvert år, innen 2030. For å nå det målet er det avgjørende viktig at vi jobber strategisk sammen med de viktigste aktørene innenfor både helsefagutdanningene og selvsagt de profesjonelle helsearbeiderne, forklarer Michael Sautter. Han er Chief Laerning Officer i Laerdal, og styremedlem i Norway Health Tech.
Han legger til at det er ulike tilnærming for opplæring under utdannelse enn trening på arbeidsplassen, noe som er viktig å ha med seg i helhetstankegangen.
– Laerdals løsninger, enten de er fysiske, digitale eller AI-baserte, er ikke laget etter prinsippet «one size fits all». Å utdanne en ung student til å bli en trygg og kompetent helsearbeider krever en annen tilnærming enn å videreutvikle erfarne fagpersoner i komplekse team. Vårt økosystem av produkter og digitale løsninger er derfor utviklet for å støtte helsepersonell gjennom hele karrieren – fra første dag i utdanning til ledende rolle i praksis, sier Sautter.
Et ferskt eksempel på den teknologiske utviklingen finner vi i Laerdals nye prosjekt mot akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) som betjener nødnummeret 113. I dag må operatørene håndtere mange oppgaver samtidig: de kobler seg på via videolenker, ser pasienten, stiller spørsmål, bestemmer hastegrad, gir førstehjelpsråd til innringer og dokumenterer forløpet – alt i sanntid. Med den nye løsningen fra Laerdal får de støtte fra kunstig intelligens som leser øyeblikksbilde fravideo, foreslår relevante spørsmål, støtter vurdering av hastegradog skriver journal underveis.
-Løsningen skal gi operatøren mulighet til å konsentrere seg om det aller viktigste – mennesket i den andre enden av linjen. Prosjektet, som nå går inn i en ny fase, viser hvordan AI kan avlaste menneskene, snarere enn en erstatning for menneskelig kontakt, sier Tonje Søraas Birkenes som jobber som seniorforsker i Laerdal.

Foto: Tonje Søraas Birkenes og Michael Sautter, Laerdal Medical
Når teknologien må virke – uansett
For Laerdal handler innovasjon ikke bare om å utvikle ny teknologi, men om å skape løsninger som fungerer under alle forhold – også når moderne infrastruktur svikter. Teknologien må være robust, enkel og tilgjengelig, og kunne brukes selv der internett ikke er en selvfølge. Med egen produksjonskapasitet kan selskapet teste løsninger i stor skala, og tilpasse dem både til avanserte sykehus og til helsetjenester i lavressursområder. Det henger tydelig sammen med arbeidet som gjøres av not-for-profitdelen av Laerdal, Laerdal Global Health. De jobber mest i settinger med lav grad av digital infrastruktur, men hvor muligheten for å bidra til å redde liv er desto større.
Denne tankegangen treffer også godt med det økende fokuset på beredskap her hjemme. Nasjonal helseberedskapsplan slår fast at helse- og omsorgssektoren må sikre kritiske innsatsfaktorer som IKT og medisinsk utstyr når kriser oppstår. Samtidig advarer nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur mot sårbarheter i nett og strømforsyning, og understreker behovet for mer robuste systemer som tåler både fiberbrudd og strømbrudd. Nå er også en ny helseberedskapslov på trappene – der IKT-infrastruktur i helse- og omsorgssektoren løftes frem som et nasjonalt anliggende og en integrert del av helseberedskapen.
Hos Laerdal er digital robusthet ikke et tillegg, men en forutsetning for design og produksjon. Selskapet viser hvordan teknologisk innovasjon og samfunnsberedskap kan gå hånd i hånd – et eksempel på den typen industriell kapasitet Norge nå trenger mer av.
Partnerskap som drivkraft
Partnerskap har alltid vært en del av DNA-et til Laerdal. Allerede på 1950-tallet inngikk selskapet et banebrytende samarbeid med professor Peter Safar – «far til moderne gjenoppliving» – som resulterte i utviklingen av Resusci Anne. Dette ble starten på en tradisjon der Laerdal aldri har stått alene, men alltid søkt kunnskap og ideer i tett samspill med andre.
I dag videreføres denne arven gjennom strategiske og kommersielle partnerskap med sykehus, forskere, utdanningsinstitusjoner og teknologiselskaper over hele verden. For Laerdal handler det ikke bare om å levere produkter, men om å være en del av et større økosystem for innovasjon og pasientsikkerhet.
-Vår erfaring er at selv de beste produkter vil feile, om de ikke er utviklet i samarbeid med dem som står nærmest problemet som skal løses. Det er som oftest når et produkt eller løsning skal tas i bruk av mennesker i en kompleks organisasjon, at suksess eller fiasko blir avgjort, fortsetter Sautter.
Laerdal har derfor valgt partnerskap som vår oppskrift for å lykkes langs hele verdikjeden fra tidlig forskning, til utvikling og helt over i en suksessfull implementering på et universitet, sykehus eller ambulansestasjon.
- Gjennom partnerskap øker muligheten for suksess og gode resultater dramatisk, legger han til.
Mye av forskningen som er gjennomført i Laerdals regi har blitt omsatt til nye løsninger, fra fødselsomsorg til akuttmedisin, som har bidratt til å redde liv i både høy- og lavressursland. Denne evnen til å koble forskningsmiljøer, helsepersonell og teknologipartnere gjør at selskapet kontinuerlig utvikler løsninger som treffer reelle behov i praksis, og ikke bare på tegnebrettet.

MamaAnne, en fødsels- og barselsimulator for høyrealistisk trening i håndtering av akutte fødselskomplikasjoner. Foto: Laerdal Medical
Blikket fremover
Med målet om å bidra til å redde en million flere liv hvert år innen 2030, satser Laerdal nå tungt på digitale løsninger, datadrevet læring og kunstig intelligens. Overgangen fra plast til AI handler ikke om å forlate sin arv – men om å bruke den som springbrett inn i en ny tid. Med virksomhet i nesten 30 land og løsninger i bruk på tvers av kontinenter, er Laerdal allerede en global aktør – og erfaringene gir et solid utgangspunkt for å diskutere hvordan Norge kan bygge en helsenæring med internasjonal tyngde.
I følge WHO er tilgang til helsetjenester av høy kvalitet en menneskerett. Dette reflekteres i at i nesten alle land verden over er helse ansett å være på topp 3 eller topp 5 prioriterte oppgaver et land skal forsyne sine innbyggere med.
-Ønsker man at Norge skal ha en sterk helsenæring med norsk eierskap og med et internasjonalt nedslagsfelt, så må vi utnytte de konkurransefortrinn som ligger i å støtte både forskning og næringsutvikling i en tidligfase, men også legge til rette for at grundere og eiere har støtte og konkurransevilkår som fremmer ekspansjon og vekst. Norge har gjennom mange år bygget opp et internasjonalt renommé som et lite land med et stort humanitært hjerte. Dette burde kunne være et unikt springbrett for å bygge en helsenæring som møter åpne dører internasjonalt, avslutter Sautter.
Ta en kikk på nettsiden hvis du vil bli bedre kjent med Laerdal Medical






